Splitter Pin(n)e!

No er prosjektet igang – eg har jo igrunnen holdt på siden januar, men no er prosjektet offisielt støtta av Kulturrådet, Kvam Herad og Halldor O. Opedals fond for ålmennyttige formål – og eg kan begynne å offentliggjere arbeidet eg har holdt på med!

Den praktiske delen av prosjektet er nesten ferdig – og rapportering og klargjering til utstillinger på Agatunet og på Hardanger Kulturgalleri er igang!

Det vert utstillingsåpning på Agatunet søndag 2 juni, og på Hardanger Kulturgalleri 2 juli. Eg gler meg til å få vise kva eg har holdt på med i vinter, og til å vise fram den fantastiske reisa eg har hatt gjennom denne læreprosessen.  Meir om utstillingene kjem når det er klart.

Eg er så utruleg takknemlig for alle som har gjort dette prosjektet mulig – fyrst og fremst familien min, som tåler pinnar og spon overalt, og fletting og splitting til alle tider.
Samson Øvstebø er den perfekte tradisjonsberar og samarbeidspartner – eg er utruleg  glad for å kunne hauste av hans kunnskap og visdom. Han er ein handverkar med auge for detaljar og nysgjerrighet til å prøve nye ting. 
Norsk Håndverksinstitutt ved Inger Smedsrud – utan dokumentasjonsmateriale derifrå kunne me ikkje ha gjenskapt vedmeisen.
Arne Fykse, som tålmodig har dokumentert prosessen og forstår kva som er viktig å få fram.
Ein stor takk også til tradisjonsberarane som tålmodig har gitt av sin kunnskap – Knut Skåla, Kjetil Monstad, Mette Falstad og Svein Gerhardsen

Eg setter fokus på splitting av materiale, som er ein ganske dominerande teknikk i korgmaking i Norge, der relativt grovt material vart nytta til fletting. Splitting av hassel, selje, hegg, einer m.m.
Kunnskapen om dette er i ferd med å døy ut, det er svært få som kan formidle kunnskap om innhenting av riktig type material til riktig tid, og riktig foredling av dette. Det er dette prosjektet eit bidrag til å forandre på.
Det er uendelige unytta ressursar i vårt kulturlandskap som er i ferd med å gro igjen, som ein konsekvens av at desse ressursane ikkje vert nytta.

Dette prosjektet er forhåpentlegvis kun byrgjinga på ei lang reise i å tileigne meg kunnskap om korleis lage korger av lokale materiale. Eg har rukket eindel, men har mykje igjen å lera!

Continue reading “Splitter Pin(n)e!”

Gjenskaping av vedmeis

I 1991 og 1992 hadde Norsk Håndverksinstitutt eit prosjekt med å dokumentere produksjon av vedmeiser og aktarkorger med tradisjonsbærarane Arne Jensen og Syver Horten. Dei er begge døde nå, og såvidt me veit finnes det ikkje nokon som lager slike korger lenger. Heldigvis har Håndverksinstituttet dokumentasjonen frå dette prosjektet i sin database, det fekk meg og Samson nytte godt av.

Me hadde ein samling på eit par dager i januar med Inger Smedsrud frå Håndverksinstituttet for å sjå igjennom både redigert og uredigert film fra prosjektet.

Før jul i fjor hadde meg og Samson ein samling der me prøvde oss på å lage ein meis utifrå ein gamal meis Samson hadde redda frå bostippen. Då var me ikkje sikker på kva materiale meisen var laga av, og prøvde oss med knekking av hassel som teknikk for å lage meisen. Me fant fort ut at det ikkje nytter å få tykke og brede nok materiale kun med denne teknikken, og trengte noko meir informasjon for å få dette til skikkelig!

Det var godt å ha dette forsøket me gjorde friskt i minne då me fekk sjå dokumentasjonen – det er noko med å ha støtt på utfordringene som gjer at ein sit med dei rette spørsmåla – då får ein med seg fleire viktige detaljer enn om alt er heilt nytt.
Vedmeisene var altså laga av splitta selje, og aktarkorgene av splitta vier (desse var laga i Vågå – høgare til fjells, der det veks mest vier).
Me prøver oss då på å splitte selje, men også hassel, bandpil og vier – Arne Jensen hadde ikkje tilgang på hassel, men korgmakere har jo alltid nytta materiale ein hadde tilgjengelig. Eg har mykje hassel og bandpil, og noko selje på garden, og vil derfor prøve meg på fleire av desse materialene.

Vedmeisen er laga av to boger satt saman med vidjer nederst. Endene på bogene danner bein i korga, og ein fletter rundt desse. Her er eit bilde av originalen me prøvde å etterligne:

På bildet ser du Samson som held på med ein vidje – og den store vedmeisen er originalen, mens den lille lyse er vårt første forsøk på å gjenskape den, laga i hassel som er “knekt” på same måten som ein gjer på flisefata – sjå bloggen om flisefat

20190115_100546

Her splittar eg selje.

20190115_100808

 

Her er Arne Jensens oppskrift på vedmeiser – 7 forskjellige størrelser laga han meisene i – og hadde nøyaktige mål på dei. Nummer 4 er utstilt på Maihaugen.

img_0213

Etter me hadde gått igjennom dokumentasjonen – samlast meg og Samson igjen for å prøve oss på å lage ei ny vedmeis. Me bestemte oss for å gå for ein liten versjon – størrelse nummer ein – her ser du begynnelsen på den.

img_0371

Her er fletten kommet såvidt igang, og hjørnestikkene er satt inn. Pinnen på toppen hjelper å holde riktig avstand mellom bogene. Flettinga begynner med ganske tynne fliser å sy med, og auker litt i størrelse oppover korga. Me gjekk nokre omganger rundt bogene med fletten, før me satte inn hjørnestaga på utsida – og fletta rundt dei og utanfor bogene.

img_0382

Samson prøvde seg på ei i brakje (einer) – då det er det materiale han har størst tilgang på, som han bruker i kipene sine.

img_0385

Ein splitter selja på same måte som brakjen – først i to – så dei to i to – og vidare så tynt ein klarar. Den ytterste delen “hondelen” brukes til å sy kanten med.

img_0392

Det at dei tre hjørnestikkene vert lagt utanpå bogen gjer den fine forma på korga. Desse må vere litt kraftigere enn dei andre stikkene (stagene). Ein ser tydelig at eg har valgt nokre altfor tynne stikker – då dei vart bøyde mens eg fletta.

img_0394

Her har eg fletta til topps, og skal klargjere sying av kanten.

img_0407

Her splitter Samson selje.

img_0414

Det er viktig å heile vegen styre splittinga med fingrene for å få den til å følge midten så godt som mogleg.

img_0417

Her har eg lagt ein forsterking – ein tynn selje delt i to – på innsida og utsida, og sydd med hondelen av selja som eg splitta. Bogene vert sydd fast i kanten.

img_0419img_0420

Ferdig! Dette forsøket vart endel betre enn det første – men det er heilt tydelig at det skal mykje øving og prøving og feiling til før me når opp til eit nivå liknande Arne Jensen sine vedmeiser.

img_0427img_0424

 

img_0431

Me vil fortsetja å øve oss i å splitte materiale og lage vedmeiser – og håper denne tradisjonen kan bli holdt vedlike på denne måten.

Det er mange utfordringer i å ikkje ha direkte tilgang på kunnskapen – munnleg frå mesteren, det er mange små detaljer ein må finne utav sjølv – som kor tykke skal stikkene (staga) vere? Kor lang avstand skal dei ha? Korleis gjer ein begge sidene like breie då det er ei side med ein stikke meir enn den andre? (Det må vera oddetalls antal stikker for å få fletten til å gå opp)
Øving og prøving og feiling vil nok få oss til å finne svar på nokre av desse spørsmåla – forhåpentligvis nok svar til at me kan vidareføre denne kunnskapen, og hedra norsk korgmakartradisjon.

Selja – salix caprea

Det dei gjorde, handgjort var det.
Dåmen av naturi bar det.
Galt det fagert fløyteljod,
då var seljegreini god.


Olav Aukrust

Buggeland sier om korgfletting i Vang på Hedmark: “I hovedsak var det større korger til bruk i uthus og utomhus. På gardene trengte de mange høymeiser. Det var høge korger som de bar høy i fra løe til fjøs. Om høsten bar de halm inn på låven fra treskemaskinen. Andre meiser brukte de til poteter eller kålblad og annet organisk materiale, og fikk denslags ligge lenge, ble det en hard påkjenning på meisene. De hadde en relativt kort brukstid….
Materiale fant meisefletteren i grannelaget, i bygda. Før i tida vokste det opp lauvkjerr i kanten av åkrer og enger og langs skigardene. (……..)
De brukte helst selje eller vier til å skjære flis eller meisremmer av. Om de kunne finne hegg eller hassel, var det også bra.
Viktigste redskap var tollekniven. Med den delte meisebinderen tenene etter midten, og deretter åpnet han en sprekk og kunne så flekke av flisa eller remene, ei etter ei. For å få meisremene jamtjukke måtte han skave av dem her og der.”
Det som her er referert viser at selja har vore brukt som emne til korgfletting både i Trøndelag, på Vestlandet og på Austlandet. Selja har vore brukt som emne både til korger av mange ulike typar og storleikar og til korgmøblar.
Seljerenningar høver godt til korgfletting fordi dei er seige og er lette å bøya.

Frå boka Selja i Norsk natur og tradisjon av Knut Nedkvitne

Samson splitter ei selje etter å ha delt den etter midten og smidd bort margen. Foto Arne Fykse
Her splitter eg selje, ein halvdel i to. Foto Arne Fykse
Banda vert smidde på kneet for å få dei jamntjukke. Foto Arne Fykse
Då vert banda smidige nok til å flettes med. Dette er begynnelsen på eit flisefat av selje. Foto Arne Fykse

Linda

Linda seier: 

Vel er eg ung og laus i yta som ungdom er. 
Men krona mi, under himlens skin har
ein strålesong frå lauvet sitt. Ein song,
eit syn, i frå alle tider og mot alle tider. 
Eg er den ævlege ungdom, eg er
elsk-hugs-underet og eventyret i skogane i Norden.

Kom nær meg!
Kjenn denne honning-ange av unge lekam!
Eg er det unge og ævlegsyngjande honning-angande, 
og soleis sjela i skogane i Norden.
Og kven mæler seg med ævleg ungdom?

- Kristofer Uppdal - 

 

Samon Øvstebø, ein engasjert tradisjonsbærer og kipefletter, kom til Fyksesund for å felle noko lind i midten av juni. Han ville vise meg korleis ein lager tau av lindebast. Eg har lindeskog eg ynskjer å nytta, så det var eit godt bytte.
Borken slapp godt, var lett å få av og me samla den i bunter til bløytlegging i fjorden.

IMG_20180613_124035

IMG_20180613_192148IMG_20180613_194059

I slutten på august kom Samson igjen, for å sjå korleis linda hadde fåna – løyst seg opp . Linda såg bra ut, godt fådde og løsna bra frå barken.

IMG_20180828_120713

Me vaska og reinska og delte opp. Flaka gjekk lett ifrå kvarandre, og me hang det til tørk i naustet.

IMG_20180828_122434IMG_20180828_123438IMG_20180828_135640

20180905_203254

Etter ei veke med tørrvær var linda tørr nok til å ta inn og bunte. No er det berre å bløyte den opp ei lita stund, og lage tau!

20180907_154510

Kvinnherad kystlag skipa til kurskvelder i å lage tau av lindebast i haust. Med ekteparet Steinsland som kursholdere. Jan Steinsland har lært kunsten av Ingvald Skålnes i Åkra – gamle naboen til Samson – for omlag 30 år sida. Ekteparet har holdt vedlike kunnskapen og deler den villig på kurs og messer rundt om i landet.

Eg fekk vera med eit par kvelder og lærte masse. Det aller viktigaste er først og fremst øving, som med alt i handverket. Det vert bedre, enklare og finere når ein gjer det mange nok gonger. Å få inn i fingrane dei mange små detaljane som er viktige å huske på for eit godt resultat.

20180910_17190520180910_173809

Me vaska linda godt, for å få ut limstoffet, og delte flaka heilt tynt.

20180910_173754

20180910_174646

Frå Ingvald Skålnes om å lage bastetau 
( frå boken om Lind av Knut Nedkvitne og Johannes Gjerdåker ): 

Det inste laget, dvs. det laget som låg nærast treet vart kalla bast og det var denne som vart nytta til tog o.a. Det ytste laget, på luftsida, var kalla råso og var ubrukande, vart oftast nyttast til å fyr opp i ovnen med. Var basto godt fådd, delte ho seg i tynne lag. Desse vart so skilde åt, og i lengder opp til kring ein meter vart dei 
bunta. Kvar bunt kalla dei "ei tust". Når dette var ferdig kunne ein gå igang med å spinna totten til toget. Til dette nytta dei eit 
reidskap dei kalla "ei kjegla". Det var eit heimelaga noko uvant 
reidskap, som oftast av ask, med ei sjølvokso kluft i eine enden og 
ein innebort nagle som danna kluft i andre enden. Lengda frå kluft 
til kluft var 1/2 famn (1 meter). Når dei hadde spunne ein omgang på kjegla, hadde dei 1 famn. (.....)
Når ein spann totten sette ein seg i ein stol, og helst bort til eit bord, la kjegla over knea og klufta borti botdfoten. Tok so ein to 
tre bastastrimler og la over den eine fingen i kjegleklufta. La so 
fleire basetastrimlar inni til dess ein fekk høveleg tjukna på totten. So tok spinninga til. Ein spann mot sola, og på den måten at ein 
heiv basta rundt, ein vreid ikkje. So måtte ein passa på å gå med ei breid strimla utenpå for å dekka alle endene. Ein måtte passa vel på at der ikkje stakk ut endar i totten, ellers ville toget flisa seg 
opp. Etter kvart som spinninga skreiv fram, måtte ein passa på å 
leggja inn nye bastestrimler slik at totten vart jamtjukk. Ein måtte passa på å leggja inn slik at ein ikkje fekk meir enn ein skjøt på 
kvar plass, ellers vart toget veikt. 
Når spinninga var ferdig kunne ein ta til med leggjinga av toget. Til dette hadde dei eit særskilde reidskap, ogso nokså uvant. Det var 
ein liten rund stokk, litt utdraga i endene, lik ei snella. Kadl, 
eller bastekadl kallar dei denne. På denne kald vatt ein 2/3 av 
totten. Dei vatt mot seg. No kunne leggjinga ta til. Kjegla vart lagd på golvet og dei trødde på med eine foten, men først var der teke utav so mykje at ein kunne ta til med leggjinga. Ein la mot sola, og 
tok ut av kjegla etter kvart som legginga skreid fram. Når fem famnar var lagde var kjegla tom, og halvdelen teke av kadlen. Toget vart nosnudd og når ein la tilbake i bukta som vart til i snuinga, vart eineenden av totten låst. Når ein kom tilbake til utgangspunktet vart 
siste enden smett gjennom bukta og vart dermed låst. Surren i toget 
held dei fast. Under leggjinga måtte ein passa vel på å få alle tre 
tottane jamnstrama. 
Ein som var van å leggja bastatog, spann eit tog i kveldseta.

20180910_181833

20180910_181826

20181001_173707

Ferdig tau av lindebast, med en enkel takling av lindebasttråd.

20181120_223232

 

Eg lærte òg å laga tynn tråd, heilt enkelt utan nokre hjelpemiddel. Tynne strimler av bast nyttast til dette, tvinnes enkelt i hendene til ein tynn, fin tråd. Tvinn mot høgre og legg mot venstre. Det teke tid, med vert ein nydelig, sterk tråd. Aller finast og jevnest vert den om basten holdes fuktig undervegs. Den tørker fort ut når det er slik ein tynn strime mot varme never.

20181001_192602

Eg synes lindebast er eit utruleg spennende materiale, og vil også prøve andre ting enn å lage tau!
Som korgmaker synes eg det er veldig spennende å prøve forskjellige materialer til å lage korger i ulike teknikker. Her har eg prøvd meg på å lage ei lang flette av lindebasta, som eg så har sydd saman til ei lita korg med voksa lintråd. Dette er same teknikken dei bruker til å lage sivsko på jæren – men der var materiale sjøsivaks. Basta er utruleg fleksibel og sterk, eit fantastisk materiale å jobbe med!

20181121_11533420181121_11543620181121_115353

 

Korgastovo på Hauso

P1100246.JPG

Eg har vore så heldig å komme i kontakt med Knut Byrkjenes Hauso som driv fruktgard på Hauso i Sørfjorden. Hans onkel, som dreiv garden fram til 90-talet – hadde spennende historier å fortelle om Korg Ola som bodde i ei stove i det gamle Hauso tunet, fram til han døde rundt 1920.

Hans navn var Ola Torbjørnson, og han var korgmaker av yrke. Han leigde stova i Hausotunet, og hadde verkstaden sin der.
Stova er no flytta ned til det nye Hauso tunet etter utskiftninga i 1924, og har fått eit lite påbygg.
Korg Ola var kjent for å vera særs god til å pynte jolatre, og det var han jentene ville ha til å kamme og flette håret sitt. Han må nok ha vore nøyaktig, forsiktig og fingernem denne korgmakeren.

Det er usikkert kva korger av dei som er att på Hauso som Korg Ola har laga, det var jekteskippere og handelsmenn i familien også, så korger kan ha komme frå utlandet til garden i den tida.

Men det er no ei fin lita samling dei har, blandt anna ei korgstol som er ganske spesiell og svært lik dei som er avbilda i Knut Knudsens bok. Kven som har laga den er uvisst, men kanskje Knut Knudsen har lært bort sine flettekunster som han lærte i Danmark og Tyskland til Korg Ola på Hauso?

P1100169

Detalj av ryggen på korgstolen, eit fantastisk flettverk, utrolig detaljert og forseggjort.

 

P1100170

Sete av pileskjener, ramme av tykk pil, detaljer i fletta pil. Eit virkelig kunststykke av ei stol!

P1100246

Ei flott innkjøpskorg, som Johannes hugsar vart brukt når bestemora fór til Grimo for å selja egg. Korgen er laga i pil, pileskjener og noko peddik. Det er derfor tenkeleg at denne korga kan ha kome til gards med jekteskipparar. Om ikkje Korg Ola importerte materiale til korgmakeriet sitt.

P1100227

Detalj av lokket med hank i vridd pil og lokk i pileskjener.

P1100235

Ei korg mest sansynlig fletta i hassel eller selje. Spilene er felt inn i bunnen, og det er satt på eit band for å halde dei på plass.

P1100239

Innsida av korga, som er blåmalt på utsida.

P1100237

Innfellingene til stagene er skrådd for å låse stagene, og forhindre at botnen løsnar frå kurven.

P1100244Stagene er også felt inn, eitt og eitt på innsida av øverste ringen, og festa med små stifter.

 

Kipebinding i Sunnhordland

Eg var så heldig å få vera med på eit kurs i kipebinding med Samson Øvstebø i juni. Kurset var i regi av handverksinstituttet, og rapporten kan du lese her : Kipebinding i Sunnhordland

Samson er en kløpper i å øse av seg av sin kunnskap, og en stor tradisjonsbærar og inspirasjon. Kurset var et prosjekt hvor det skulle legges større vekt på materialkunnskap – uttak og bearbeiding av materialene til kipene. Midt i blinken for oss som driv med fletting, og har lyst å videreformidle denne viktige kunnskapen!

Eg gleder meg til å ta fatt på å lage kiper av egen skog. Her blir det nok ikke så mye einer, siden det er lite av det i skogen min, men eg har derimot overflod av hassel, selje og hegg som eg skal utforske!

 

img_20180604_083445

Kanten på kipa, sydd med bjørketeger.

img_20180603_161348

Dei ferdige kipene, med eldre større arbeider

img_20180603_120217

Kipa ovanfra, nesten ferdig

img_20180602_172324

Bjørketeger før rensking

img_20180602_120037

Splitta einer, snart klar til å flettes

img_20180602_120151

Klar til å flette inn ein ny einer

img_20180601_203115

Kipene klare til å flettes på

img_20180601_182641

Einer klar til å splittes, vi holdt den fuktig under et fuktig håndkle

img_20180601_173502

Samson på leit etter einer

img_20180601_165020

Spikking og høvling av spilene

img_20180601_174353

Samson med en bunke einer under armen

Kurvflettekurs 9-11 juni!!

Har du lyst å flette din egen pilkurv?

Her får du anledning til å dykke inn i pilens- og flettingens verden!

Er du nybegynner, kan du regne med å flette en kurv på dette kurset. Er du mer erfaren, kan du rekke innom flere teknikker, eller lage en større/mer komplisert kurv.
Kurset passer for nybegynnere og de som har prøvd litt før.

Varighet fredag kl. 17-21, lørdag kl. 10-17, og søndag 10-17.

Kurset koster 1750,- pluss 500,- i materialer

Påmelding til Hege tlf 976 55 391. eller mail  : alvastien@gmail.com

Flisefat!

Jeg har vært på kurs i Larvik Husflidslag, med Reidar Løvås, og lært å lage flisefat i hassel! IMG_20170315_194638

Her fikk vi lære mer om hasselens egenskaper, og hvordan den oppfører seg, det synes jeg var kjempespennende, siden det er både likheter og ulikheter mellom hassel og pil, som jeg vanligvis jobber med.

Spikking fikk vi virkelig trent oss på, og minkepinnene ble mindre og mindre…

Å lære treet å kjenne, og splitte langs årringene, for så å spikke tynt, tynt, helt til det blir så tynt og fleksibelt at jeg kan flette med det, det er en spennende prosess å lære!

IMG_20170315_195051Jeg gleder meg stort til å utforske hassel enda mer, og nytte den ressursen vi har på garden. Her var det tønneband produksjon, og hasselen vokser fortsatt villig, den trenger bare litt pleie, for å få tynne, lange skudd som er gode til flett.

 

IMG_20170315_192921

 

 

 

 

 

 

 

 

Her er mitt ferdige resultat :